I kosmolgien som Buddha beskreiv finne me 31 úlige nivåer, flértálet av disse kategorisert som «sanseverdner». Dette vil sei téstander kor alle vesnå léve sine liv sterk knytta opp te sine respektíve sanseapparat og dermed úlige sansestímuli. Som nevnt tidligere é alle verdner i Samsára tidsbegrensa, og fra bånnen og opp finne me fyst di úønska tevérelsene av (tro det eller ei) faktiske helveter—i ein bråde úlige former og fasonger—så, den variérte og úforudsigbare dyreverden—deritte téstander av depriverte og úlykkeligge ånder—før ein så treffe på okke menneskar hér i denna verden, i alle di konfiguarsjóner og oppstartslevekår som e å finna. Víare opp i hiarkiet finne me di forskjelligge himmelske teverelsane, kor alle di spontant fødte Devaene (hverken foreldre eller svangerskáb involvert) har tégang på sansebehág og opplevelser som é ekstrémt merr intennse enn ka mennesker úden eksepsjonélle meditative skills har tegang på. Di úlige gradene av himmelske téverelser omtáles som: Chattumaharajika (Di fira kongene), Tavatingsa (Di 33), Túsita (Di téfredse—som forøvrigt é kor alle Bodhisattháer leve sine penultimáte liv forud for aller siste menneskelige teværelse hér på jorå). Di to øverste sansehimlene kalles Nimmanarati (Di som nære seg på, og finne langvárig lykke i kreativitét), og igjen øve detta—Páranimitta-vassavatti (di som nyde behág og nære seg på andres kreativitet).

—I denne sistnevnte øverste sanseverdnen finne me Mára sjøl, «diktátoren» av alle sanseverdner, og nerrmast i effekt—Samsára som sådann.

 

Buddha omtalte Mára med mange navn og ett av disse vá Namuci, «han som di aller fleste ikkje kláre onnsleppa». Máras langvárigge dåg tidsbegrensa verv, e oppnådd som følge av ein stóre kultivéring av Meritt for vedkommande—men é dreve av ein ekstréme hunger for makt og kontroll. Han é på mange måder å regna som ærkeriválen og hovedantagonisten te Buddha før oppvågningå, men forsåvidt te et kvért ett vésen som velge ta fatt på den údfordrande åttedelte veien som léde úd av sanseverden og Samsára.

Namuci ønske imidlertid ikkje la någen av sine trofaste sansesláver få unnsleppa, og sér heller at di dør i forsøge og dermed resirkuléres midlertidigt distrahért inn i ein nye sanseverden, kor ein på sett og vís må stárta «på’an igjen». Mára spéle derfor på alle strengene han øvehóde kan—for å hindra at folk údvikle dybe meditative téstander og di framdrágande kvalitétene omtalt som Brahmavihára. I kvért et tilfelle når han klare módvirka og forhindra detta, é an sikra at alle di trófaste kundene bler vérande onnerlagt hans bastante binding—iallefall så lenge han får fortsetta styra sjappå...

I følge Buddhas mange beskrívelser fra sine égne sámenstød me an, så gá Mára seg égentlig aldri—sjøl om han omsíder innsåg at han ikkje klarte rysta Buddha på någe som helst vis itte oppvågningå. Alígavel fortsatte han údfordra både Buddha og hans disipler, enten di alleréde hadde nådd foll oppvågning eller fortsatt va i trening. Mára víste gang på gang koss han klárte påvirka andres persepsjoner og tankeverder—faktisk heilt opp te fysta nivået av Brahmaverdnene (di høgare himmelske vérdnene som kun inntás av di som har messtra fysste Jhána eller merr). I alle disse tilfellene fortsette imidlertid kammalovene sin vandte gang, og alle di som blei manipulért høsta di karmiske resultátene av sine handlinger sjøl om di per def. va «trållbonne av sansesjéfen». Når Mára i enkelte tefeller manipulérte légfolket på Buddhas tid te å appelléra te eventuelle gjenvárande subtíle hindringer av sjølgohéd og arroganse—me øverekkinger av for eksempel ekstrém hyllest te monkane—så høsta légfolket góe karma som følge av sine diverse pósitíve údsagn og handlinger, mens når di blei manipulért te å hetsa monkane eller gå te direkte fysisk angréb mod di—skábte di dårligge karma og démerit for seg sjøl. Derfor é údviklingå av téstedeværelse, aktsomhéd og mildfulness i alt det me fåretár oss ekstrémt verdifolle kvalitéter som kan kultivéras for å klára modstå Máras arméer og kreatíve påfunn. 

 

Det som gjør Mara te sånn ein ultimáte vríompeis, é at han kláre manipulera og endra seg bédre enn den framste illusjonist, mágiker og hypnotisør. —Se for deg den mest úforudsigbare, úpålideligge, og údpekulerte skikkelse me flusst av intelligens, og som godt kjenne di reglane han operére innfor, og som vett å brúga alle virkemidler og verktøy tegjengeligge for å nå sine mål. Sagt på ein áen måde: ein profesjonélle artist og túsenkunstnar, men me et nermast psychopátisk obséssivt sinn. 

—Så, koss kan ein hanskas me et vesen som detta?

 

Buddha poengtérte øvenfor Mára at han sjøl hadde våre i Máras skór—bokstaveligt talt, i et av sine fåregåande liv. Det sáma konne Máha Mogallána, som va ein av di framste av Buddhas oppvågna monker som sjøl hadde nåddd klár innsikt i sine égne tidliggare liv. Di konne begge dermed relatéra direkte fra erfáringskunnskáb te Maras virke, ittesom di sjøl hadde spélt den rollen—og dermed lettare sé gjønå Máras triks og intensjóner, enn ka den gjengse máen i gådå konne. Som di fleste sníger og korrupte enkeltindivíder: fungére di adle på sitt versta når di får operéra i kulissene og i det skjulta—forøvrigt et gjengangstéma i di fargefollte fortellingane fra di mange samenstødå mydla di forskjélligge Sanghamedlemmane og Mára sjøl. Når monkane og nånnene innser at det di befinne seg midt oppi—é arbeidet te Mára: enten han é der i egen person eller påvirke andre(s) omstendighéder—musste Mára sin makt, og det sentrála øverraskelsesmoménte og bler av’væbna. 

 

Mara, eg sér deg—é et gjengangsbegréb som forekomme flerne ganger gjønå Pálitekstene. 

 

Avhengigt av ka generasjón du måtte téhøra, så kan úlige lingnelser og metafórer treffa merr eller mindre hjem i beskrívelsen av Mára. Kanskje goe gamle Spøgelseskladden, The Joker, eller Merovingian funke for dég, eller gjerna du finne andre ennå merr treffande lignelser? Úlige folk og tradisjoner bruge forskjelligge begréb og beskrivelser—men å finna någe som gjør nytttå i eins égen hansking me karraktéren, é det som virkeligt betyr någe.

 

Å fysst innsé at me faktisk é sjølbonne sláver te sansebehág—é et godt steg i rektigge retning inn på veien te den einaste várigge frihéd—fri fra Máras doméne, ein gang for alle: Nibbána.

—Du kan klára det

Namuci