I kosmolgíen Buddha beskreiv finne me 31 forskjelligge nivåer, kor flértálet av disse é kategorisert som sanseverdner. Dette vil sei téstander kor alle vesner léve sine liv fastbonne te, og gjønå sine sanseapparat og sansestímuli. Som alleréde nevnt é alle betinga verdner i Samsára tidsbegrensa, og fra bånnen´opp finne me fyst alle di úønska tevérelsene av helveter i ein bråde úlige former og fasonger—deritte den úforudsígbare dyreverden—så, téstander av depriverte og úlykkeligge ånder—før ein viare treffe på mennesker hér i denna verden, me alle di konfiguarsjóner og oppstartslevekår som oppléves. Víare opp i hiarkiet finne me di forskjelligge himmelske teverelsane, kor alle di spontant fødte Devaene (dvs. foreldre og svangerskáb ikkje involvert) har tégang på sansebehág og opplevelser ekstrémt merr inténnse enn ka alle som ikkje ennå har kultivért eksepsjonélle meditative skills har tegang på. Di úlige gradene av himmelske téverelser omtáles som: Chattumaharajika (Di fira kongene), Tavatingsa (Di 33), Yama Dévaene, Túsita (Di téfredse—som forøvrigt é kor alle Bodhisattháer leve sine penultimáte liv forud for sitt aller siste menneskelige liv). Di to øverste sansehimlene kalles Nimmanarati (Di som nære seg på, og finne langvárig lykke i kreativitét), og igjen øve detta—Páranimitta-vassavatti (di som nyde behág og nære seg på andres kreativitet).

—I denne sistnevnte øverste sanseverdnen finne me Mára sjøl: «diktátoren» av alle sanseverdner, og dermed i effekt—Samsára som sådann.

 

Buddha omtalte Mára med mange navn, og ett av disse vá Namuci «han som di aller fleste ikkje kláre onnsleppa». Máras langvárigge—dåg tidsbegrensa verv, e oppnådd som følge av solíde kultivéring av Meritter øve lange tid—men é dreve av vedkommanes ekstréme hunger for makt og kontroll. Han é på mange måder ærkeriválen og hovedantagonisten te ein kvér Buddha før di når endeligge oppvågning, men óg te et kvért ett vésen som tar fatt på den åttedelte veien, som i følge Buddha é den einaste veien som faktisk kan léda heilt úd av sanseverdens begrensninger og Samsára.

...Namuci lár imidlertid ingen av sine trofaste sansesláver få onnsleppa úden solíd kamp, og fåretrekke heilt klárt at di resirkuléres midlertidigt distrahért inn i ein nye sanseverden, kor ein på sett og vís må stárta på’an igjen. Mára spéle derfor på alle strengene han kan—for å hindra at folk údvikle dybe meditative téstander samt di framdrágande kvalitétene omtalt som Brahmavihára. I kvért et tilfelle når han klare módvirka eller sabotéra detta, é an sikra at alle di trófaste kundene bler vérande onnerlagt hans kontroll—iallefall så lenge han får fortsetta styra sjappå...

I følge Buddhas beskrívelser fra diras mange persónligge sámenstød, så gá Mára seg égentlig aldri—sjøl om han omsíder innsåg at han ikkje klarte rysta Buddha på någe så helst vis itte oppvågningå. Ligavel fortsatte han údfordra både Buddha og hans mangfoldigge disipler, enten di alleréde hadde nådd foll oppvågning eller fortsatt va i trening. Mára víste gang på gang koss han klárte påvirka andres persepsjoner og tankeverder—te og me heilt opp te fysta nivå av Brahmaverdnene som é di høgare himmelske vérdnene som é tegjengeligge for di som har messtra fysste Jhána. I disse tilfellene fortsette imidlertid kammalovene sin vandte gang, og alle som blir manipulért høste fortsatt di karmiske resultátene av sine handlinger—sjøl om di per defininsjon é merr eller mindre trållbonne i gjerningsøyeblikket. Når Mára i tefeller manipulérte légfolket te å appelléra te eventuelle subtíle hindringer av sjølgohéd og arroganse me øverekkinger av ekstrém hyllest te någen av monkane—så høsta di góe karma som følge av sine pósitíve údsagn og handlinger, mens når di blei manipulért te å hetsa monkane eller gå te direkte angréb mod di—skábte di dårligge karma og démerit for seg sjøl. Nettopp derfor é údviklingå av várhéd, téstedeværelse og aktsomhéd i absolutt alt det me fåretár oss, ekstrémt verdifolle kvalitéter som bør kultivéras for å ha ein reéll sjangs mod Máras arméer og mange údspekulérte påfunn. 

 

Det som gjør Mara te den ultimáte vríompeis, é at han kláre manipulera- og endra seg bédre enn den beste illusjonist, mágiker og hypnotisør.
—Se for deg den mest úforudsigbare og úpålideligge skikkelse, me flusst av intelligens, og som på sáme tid kjenne alle réglane han operére innføre, og så vett å brúga alle virkemidler og verktøy tegjengeligge for å nå sitt mål. Sagt på ein áen måde: ein profesjonélle túsenkunstnar, men me et obséssivt maktbehóv. 

...Så, koss kan ein hanskas me et vesen som detta?

—Buddha poengtérte øvenfor Mára at han sjøl hadde våre i Máras skór—bokstaveligt talt—i et av sine fåregåande liv. Det sáma konne Máha Mogallána påberóba seg, ein av di framste av Buddhas oppvågna monker som sjøl hadde nådd klár innsikt og hadde skúa sine égne tidliggare liv. Di konne dermed relatéra direkte av sin egenerfáring te Maras virke, ittesom di sjøl hadde spélt hans rolle—og dermed lettare konne sé gjønå Máras slú triks, enn ka den gjengse monk eller nånnå konne. Som di fleste sníger og korrupte individ: fungére di på sitt versta når di får operéra i kulissene i det skjulta—forøvrigt et gjengangstéma i di fargefollte fortellingane fra samenstødå mydla di forskjélligge Sanghamedlemmane og Mára sjøl. Når di fyst innser at det di befinne seg midt oppi é arbeidet te Mára: enten han é der i egen person eller påvirke andre(s) omstendighéder—musste Mára sin makt, og bler av’væbna. Mara, eg sér deg—é et gjengangsbegréb som forekomme flerne ganger i Pálitekstene. 

 

Avhengigt av ka generasjón du sjøl måtte téhøra, så kan úlige metafórer treffa merr eller mindre i beskrívelsane av Mára. Kanskje goe gamle Spøgelseskladden, The Joker, eller Merovingian funke som lignelser for dég, eller gjerna du har andre ennå merr treffande metafórer? Úlige folk og tradisjoner bruge forskjelligge effektive begréber—men å finna någe som gjør nyttå i eins égen hansking me karraktéren, é det som betyr alt.

 

Å klára (villa) innsé at me faktisk é sjølbonne sláver te alle slags sansebehág—é et stórt stég i rektigge retning, inn på veien te den einaste várigge frihéd—heilt fri fra Máras doméne, og ein gang for alle: Nibbána.

Namuci