INTRO

Det me hér ska begí oss úd på, é ein gronnleggande introduksjón av Buddhas lére i henhold te Théravádaskolen – den éldste úbrutte linjå av hans eléver, som i snart tó-túsen-seks-hondre år har opprettholdt ein praksis og monkeorden så strekke seg heilt tebage te Buddhas tíd.

Di éldstes lére, eller Den gamle skolen – é betegnelsen for denne tradisjónen som i all hóvedság basére praksisen på di tálríge instruksjónene og díalågene som Buddha levérte gjønå di 45 årå som fúlgte den bánebrydane oppvågningå.

Dette é ein serdéles pragmátiske lére som fortsatt é tegjéngeligge for alle som søge ein komplétte og várigge fríhéd fra útefredshéd, stress og lídelse.

 

I tillegg te di presíse instruksene for meditasjón, morál og sjenerøsitét, formulérte Buddha óg ein omfattande kódex for alle di som vil fúlla hans eksempel heilt úd og léva lívet som ordinérte almissepraktikanter - og dermed dedikéra seg follt te målet om å nå denna frihéden som é oppnåeligge for alle som kláre légga nér den rektigge innsatsen. Denna opprinneligge informasjónen blei ávgitt dirékte fra Buddha og hans aller framste studénter, og har i ittetíd blitt opprettholdt av tálríge generasjóner almissemonker (Bhikkhúer), og seinare nérskreve på Sri Lanka någen hondre år itte Buddhas Parinibbána, då øvelévelsen av tradisjónen va trúa av kríg og úro i samfunnet. Det gamla Nord-Indiska språget som blei brukt te detta omtáles som Páli, og slekte på Sanskrit - men va i betydeligt merr brúg blant allmennhéden i di områdene kor Buddha levde og onnervíste. Han oppfårdra studentane sine te å sjøl benytta seg av di dialéktene og språgå relevánte for lytterane, i dét di videreformidla disse prisláuse prinsippene: oppskriftå som Buddha hadde gjenoppdága for verden og som han lá nér ein formidábel innsats for å gjør fritt tegjengeligge for di kommande generasjónane.

 

Sentrált her i Theravádaskolen står praktiséringå av Den édle 8-delte veien – gronnprinsippene som Buddha gjønå hans égå oppvågning hadde innsett va den einaste komplette veien som konne léda heilt fram det sáma ultimáta målet som han sjøl hadde nådd. Buddhas oppvågning og follsténdigge forståelse av teværelsen va resultátet av ei íhérdigge údforsking av menneskesinnets aller høgaste potensiál, kor det sko vísa seg at dyktigge morálske livsførsel, sanserestriksjón, rensing av sinnet gjønå meditasjón, og kultivéring av innsikt i dybe konsentrasjónstéstanner – údgjóre nygglane nødvendigge for å konna bryda follt og heilt úd av all illusjón og misforståelse som rår i tevérelsen.

 

Det Buddha hadde klárt, va å nå ein totále frigjøring av sinnet – ein komplette forståelse av all årság og effekt nér på det aller dybaste pláne, någe som førte te ein follstendigge kontroll øve eget sinn, mange ekstraordinære égenskáber, og – den bánebrydane realiséringå som han omtálte som Nibbána.