I kosmolgíen Buddha beskreiv finne me 31 forskjellige nivåer kor flértálet av disse é kategorisert som "sanseverdner". Dette e téstander kor alle vesnene léve sine liv gjønå sanseapparatet og sansestímuli, som di óg lar seg lura te ble oppslugt i—og fastbonne te.
Som nevnt e alle betinga verdner i Samsára tidsbegrensa, og hvis ein prøve gje et visst "linært" bilde av disse verdnene fra bånn-opp, finne me nederst:
Di úønska tevérelsene av helveter i ein bråde forskjellige former og udtrykk.
Deritte den ofte instiktdrevne og úforudsígbare dyreverden.
Så, téstander av úlykkeligge ånder.
Før ein så finne menneskeverden me alle di forskjelligge oppstartsvilkår og konfiguarsjóner som me oppléve.
Víare opp i hiarkiet finne me forskjelligge himmelske teverelser, kor alle di "spontant oppstådde" Dévaene/englene har tégang på ennåmerr inténnse sansebehág enn ka mennesker flest (som ikje har kultivert dybe meditative tilstander) någengang har tegang på.
Grovt sett omtáles di 7 stigande gradene av himmelske téverelser som:
Chattumaharajika (Di fira kongene),
Tavatingsa (Di 33),
Yama Dévaene,
Túsita (Di téfredse...som ska ver der alle Bodhisattháer leve sine penultimáte liv forud for siste menneskelige gjenfødsel kor de oppnår foll opplysning).
Di to øverste sansehimlene kalles Nimmanarati (Di som nære seg på, og finne langvárig lykke i kreativitét),
og igjen øve detta,
Páranimitta-vassavatti (di som både nyde behág og nære seg på andres kreativitet).
—I denne sistnevnte øverste sanseverdnen finne me Mára sjøl: «diktátoren» av alle sanseverdner, og i effekt—Samsára som sådann. Øve dette finnes Brahma verdnene som ligge utfor sanseverdnane, og kor de som leve der har kultivert og oppnådd dybe absorpsjonstilstander kalt dhyana/jhana/chan etc.
Buddha omtalte kongen av sanseverdnane: Mára med ulige navn, og ett av disse vá Namuci: «han som den store majoriteten IKKJE kláre onnsleppa!»
Máras langvárigge—dåg tidsbegrensa verv, oppnås som følge av kultivéring av goe meritter øve lang, lang tid—dog é dréve av individets ekstréme hunger itte makt og kontroll.
Mára e på mange måder ærkeriválen og hovedantagonisten te ein kvér Bodhisattha før di når heilt fram te sine endeliggee oppvågninger og Nibbana, og selvfølgelig te et kvért vésen som tar fatt på "Den 8-delte veien", som Buddha presisérte é den einaste veien som kan léda heilt úd av alle Maras greb, og de forskjellige sanseverdnenes ufornekteligge begrensninger og utilfrdestillande natur.
Namuci vil imidlertid ikje la någen av sine trofaste "sansesláver" onnsleppa, og fåretrekke heller at di «resirkuléres» distrahért inn i ein nok ein nye form for sanseverden, kor ein på sett og vís må begynna «på’an igjen». Mára spéle derfor på alle strengene han kan for å nettopp forhindra andre vesner i å údvikla dybe meditative téstander som djána, kor me faktisk "forsvinne fra radaren hans" i den perioden me e absorbert i disse tilstandene uforstyrra av sanseverdens trekk og jág. Når han ofte får te módvirka og sabotéra detta, sikre han at "kundene" bler vérande onnerlagt hans bindingstid og kontroll.
I følge Buddha's egne beskrívelser av hans mangfoldige sámenstød me Mára, så gá Namuci seg égentlig aldri sjøl om han omsíder innsåg at han ikkje klarte rysta Buddha itte oppvågningå va follkommen. Ligavel fortsatte han testa og údfordra både Buddha og hans opplyste disipler (i tillegg te de som fortsatt va i trening og jobba fram mod sin individuelle oppvågning).
Mára víste gang på gang koss han faktisk kláre påvirka andres persepsjoner og tankeverder—angivelig tidvis te og me opp te fysta nivå av Brahmaverdnene.
I disse tilfellene fortsette imidlertid kammalovene sin vandte gang, og alle som lar seg manipuléra av Mára høste di karmiske resultátene av sine egne handlinger—sjøl om ein per definisjon kan regnas som trållbonne i gjerningsøyeblikket. Då Mára for eksempel manipulérte légfolket te å appelléra enkelte monkers sinnshindringer av feks. sjølgohéd og arroganse, kor di udtrykkte ekstréme hyllester retta mod monkane, høsta legfolket fortsatt den góe kammaen som følge sine pósitíve sagn og handlinger, mens di laga seg dårligge kamma når di blei manipulérte te feks. å hetsa eller gå te direkte angréb på monkane.
...Nettopp derfor é údviklingå av várhéd, téstedeværelse og aktsomhéd i alt det me fåretár oss ekstrémt verdifolle kvalitéter som må kultivéras for å konna ha "nubbe"sjans mod Máras údspekulérte påfunn.
Det som gjør Mara te den ultimáte vríompeis é at han kláre manipulera bedre enn den beste illusjonist, mágiker og hypnotisør.
Se gjerna for seg den mest úforudsigbare og úpålideligge skikkelsen som muligt, me flusst av intelligens (eller AI?) — som på sáme tid kjenne alle réglane han operére innføre, og vett akkurat kaffor någen virkemidler og verktøy som kan iverkseddas for å nå sine øveordna mål.
Ein profesjonélle túsenkunstnar: me et ekstremt og obséssivt maktbehov...
Så, koss kan ein hanskas me ein udfordrande rival som detta?
—Buddha poengtérte øvenfor Mára at han sjøl hadde våre i Máras skór (bokstaveligt talt) i ett av sine fåregåande liv. Det sáma konne forøvrig eleven hans: den opplyste monken Máha Mogallána påberóba seg, som va blant di aller fremste av Buddhas oppvågna monker ofte kjent for sin usedvanlige kláre innsikt og overnaturligge evner, deriblant evnen te å skúa alle ulige verdner, i tillegg te alle sine égne fåregåande liv.
Di to konne derfor relatéra direkte te Maras virke, ittesom di sjøl konne huska å ha spélt hans rolle—og sånn lettare konne sé gjønå Máras tidvis enkle men effektive knéb, enn ka øvrigheden konne.
Men: som di fleste korrupte personer fungére di på sitt versta når di får operéra i det skjulta. Når ein fyst innser at dét ein befinne seg midt oppi é arbeidet te Mára, enten han é der i egen person, eller indirekte påvirke andres omstendighéder—musste Mára all sin makt og bler iallfall midlertidig avvæbna.
"...Mara, eg sér deg"—é et begréb som forekomme flerne ganger i Pálitekstene når folket innsér ka og kem di faktisk står øvenfor!...
Å klára, og å faktisk villa innsé at me é sjølbonne te alle våre begjær for sansebehág é imidlertid et stórt stég i rektigge retning inn på den 8-delte veien som lede te den einaste várigge frihéd—heilt fri fra Máras doméne.