PUSTEMEDITASJON I SYV STÈG:
1. Start me 3 eller 7 lange inn- og udpust mens du tenke “Budd-” på innpusten og “åh-” på udpustet. (evt. Dhamm-åh, eller Sangh-åh) Hold kvér del av meditasjonsordet du velge så lenge inn- og úd-pusten váre
2. Ver bevisst og oppmerksåmme på kvert éinaste inn- og údpust som følle
3. Observér pusten mens an går inn og úd, og legg merke te om an e komfi eller úkomfortabel, breie eller smale, hindra eller frittflydane, raske eller treige, varme eller kjøligge. Hvis an ikje kjennes behágeligge úd, så prøv å endra og finjustér´an te an gjør.
Hvis sei: lange inn-, og lange úd - e úbehageligt, så prøv for eksempel me inn lang og ud kort.
Så snart du kjenne at pusten har blitt komfortábel, lar du an spré seg te di forskjellige delene av kroppen.
Te å begynna me, puste du inn denna følelsen av pusten ved basen av håveskallen - og lar pustefølelsene flyda nerøve ryggraden. Mannfolk lar pusten fyst sprés ud nerigjønå høyre bein, ner te sålen og ud enden av tedene, så ud i lofta. Så puste di igjen inn pustefølelsen ved basen av håve, og lar det spré seg nerøve ryggraden, og deritte ner i venstre bein, heilt ud i tedene og ud i loftå.
Damår begynne i plassen me venstre siå fysst, og deritte høyre – på gronn av forskjeller i koss nerve og prana-systemene våre flyde.
La følelsen av pusten i basen av håveskallen spre seg nerøve skuldre, albuer og gjønå håndledd, fingre - og vidare ud i loftå.
La pusten deritte gå ner fra basen av halsen, og spre seg langs midtlinjå og sentralnervå på framsiå på kroppen - jønå longene, leverå, fordøyelselkanalen, blerå og hálabeinet.
Pust så inn i midten av brystet og la pusten gå heilt nér og inn i tarmene, og la alle disse formene- og følelesene av pusten kobla seg samen og flyda i hób, å du vil føla et økt velbehag og tefredshed gjønå heile kroppen
4. Lér deg deritte di 4 mådene å justera pusten:
Inn- og úd langvárig
Inn lang og ud kort
Inn kort og ud lang
Inn kort og ud kort
Pust på ka enn for ein måde som e mest komfortábel for deg, eller - ennå bedre: lér deg å pusta komfortábelt på alle disse 4 mådene, ittesom den fysiske testannen me befinne oss i - og pusten, e i ein stádigge forandring gjønå heila døgnet.
5. Ble kjent me di forskjelligge fokusponktetne for sinnet, óg kjent som “kvilestédene for pusten” - kor du sentrére bevissthéden din om ka enn av disse som føles mest behagelig, enten dét e:
på tuppen av násen
i midten av håve
i táget av móen
i básen av halsen
i brystbeinet på tuppen av sternum
i navlen eller område rett oppføre
Hvis du plages av regelmessigt håveverk eller har úlíge nevrologiske problém, så la vér å holda fokuspunktet ditt øve halsen, pressa pusten på någe vis, eller å prøva gå inn i någe form for transetéstand. Pust fritt og naturligt, og la sinnet finna seg te ro me pusten – men, ikje te det ponktet kor pusten svinne hen og glippe táget fra bevisstheden.
6. Det sjétta stéget e at du sprér bevisstheden og følelsene av det fåregåande gjønå heile kroppen.
7. Det sista stéget é at du fåréne pustefølelsene gjønå heile kroppen og lar di flyda samen på komfortabelt vís, mens du fortsette holda bevisstheden din så breie så muligt. Så snárt du e follt bevisst alle aspektene av pusten så du kjenne i kroppen, komme du óg te å få bedre tág I di andre elementene av an i tillegg. Pusten har av natur mange aspekter og følelser knytta te seg, både di som flyde inni nervene - ront og langs nervene, og di så sprér seg fra nervene og ud te alle porene i kroppen. I tilleg fins både di ønskeligge & gavnligge, og vonde & úønska pustefølelesene – som naturligt komme sámenblanda i den menneskeligge opplévelsen.
Så, oppsummert: for å øga energien som allerere finns ront i alle deler av kroppen, og sånn at du kan holda ud og mestra både sygdom og smerter, og for å nå innsikt i alt det som foregår inni deg og dermed gi gronnlag for ferdighedene som léde te foll frihed og renselse av hjerta – så prøv å alltid holda disse 7 stegå nært og kjært i bevisstheden…fordi: di e alle gronnleggande for et kvért element av praktisérinå av pustemeditasjon.