TE MOTIVASJÒN PÅ VEIEN:
Me praktisére sanserestriksjon og mådehold for å itte kvért klára komma úd av det sterka grébet sanseverden har hatt på oss så lenge. Sinnet har fórt seg på "teblivelser" gjønå sensualitét og fabrikkéringer så lenge det har eksistért, og é det einaste det verkeligt kjenne og føle seg trygge med.
...Når ein prøve hjelpa någen i avvenningå av ein úgunstigge avhéngigghéd, må ein fyst hjelpa finna et bedre alternatív sånn at di klare kanaliséra energíen og fokuset øve på någe som e langt mindre skádeligt, men som fénge di nok te at di kláre gje slepp på den merr problemátiske priméravhengighéden.
Me brúge pusten for å skaba ein merr téfredstillande teblívelse her og nå - någe som me midlertídigt kan næra oss på, samtidigt som det brínge oss dybare inn i konsentrasjón og gjør oss i stand te å se ting klárare.
Ein hørre ofte úlíge meditasjonsinstruktører sei at alt me trenge gjør e "gje slepp på alt, og bare lá pusten gå heilt naturlig úden någe form for bevisste påvirkning" ...men, det va ikkje sånn Buddha onnervíste Anapánasati – dvs. mindfulness om pusten.
Ordå han derimod brukte va at me: "trene oss sjøl" te å pusta på ein måde som gjer rom for både forfriskning og velbehág, og jústére pusten sånn at an føles behágeligge, sånn at me får lysst te å fortsetta "næra oss" på pusten - parallelt med stabiliséringå og raffinéringå av sinnet som gradvis údvikle seg.
Optimált vil me nærma oss ródå av disse fabrikkéringene som me útrøtteligt generére, det vil sei intensjónene som fordre den eine eller andre teblivelsen som me aktívt produsére.
- Ka é det som trígge disse intensjonene i fysste omgang? É det feilinformasjón (úvidenhéd/aviija) - et slags begréb om at me kontinuérligt må opprettholda fabrikkéringer og definéra oss sjøl for å konna opprettholda sinnets eksistens? For sinnet i seg sjøl: dét híge itte víare teblívelser og eksistens - alt áent e natúrligt nok "úhørt". Sinnet "skjyde for" évigge gjenvandring i Samsára, og det vil på ingen måde testréba sitt éget opphør...
Så, me tréne sinnet vårt opp te å léra seg gjør góe fabrikkéringer fysst: det vil sei fabrikkéringer som gjør oss i stand te å se nærmare på koss heile denna fabrikkeringsprosessen árte seg i fyste omgang. Det e te syvande og sist det som e formålet me meditasjónspraksisen...
- Når me omsíder får merr innsikt i denna prosessen, vil me klára se kaffårnågen fabrikkéringer som nødvendigvis føre te lidelse, og kaffårnågen som føre te merr várigge og pålíteligge téstander lykke... Me vil dermed komma i stand te å slutta me disse dårligge fabrikkéringene, når me endeligt hár realisért korr mye líden og kval(m) di nødvendigvís føre te...både for oss sjøl og for alle di mé leve ronnt. Innsikt betyr å se sámenhenger: årsag og effekt - og dermed sé koss någen ting faktisk e merr verdífolle å jága itte enn andre.
"Jág" Nibbána - Ikkje ta te takke me lidelse og stress!
Så lenge der e stress og líden(skab) i sinnet, har me fortsatt arbeid å gjørr. Di áller dyktigste som alleréde har nådd fram te det yppersta målet og sjøl gått inn i rekkå av Arahanter, seie alle det é verdt all innsatsen di måtte legga nér i arbeidet for å te slutt lykkast.
...Så, på same måde som då me va yngre og gjerna begynte gjør húsarbeid fordi foreldrene våre visste av erfáring at den slags disiplín é verdifolle på lang sikt, hadde di fleste någenlunde tétro te at di ville oss det besta - og dermed lá nér ein innsats, sjøl om ikkje den direkte koblingen myddlå årság og effekt ennå hadde åbenbárt seg for oss
- Buddha onnerviste úd av reine omtanke. Han hadde ingen forpliktelser eller úinnfridde gjeld te någen. Han hadde fonne veien heilt frám te den últimáte målet om Nibbána, og va vílligge te å dela «how to» me alle di som søge sáma målet - ein komplétte, úrokkeligge og várigge fréd.
Lykke Té
Det dreie seg om Buddhas lære i sin essens, og e basért på theravada – «den gamle skolen» av Buddhas eléver. Detta é ein tradisjon som har opprettholdt ein levande praksis og disiplin – og ei ordinasjónslinja for monkår som strekke seg heilt tebage te hans tid for snart 2600 år siå.
Du vett gjerna litt om den historiske Buddha alleréde – men me ska nok klara teby deg någen oppkláringer og pressiséringer når tiå e móden.
...Men fram te dess, hér ein líden smágebéde:
- Så lenge "alt" har eksistért, har det tídvís oppstått sjøloppvågna Buddhaer her i verden. Den me kjenne best te e den aller siste, «Gåtama Buddha» – prinsen som levde nord i India, i grenseland me dagens Nepal. Den ufatteligge strében han la nér for å nå någe som ligge heilt údfor alt dét me kjenne så godt: stress, útefredshéd, forrvirringer, alderdom, sygdom og død. Og Buddha fant det - Nibbana ...Ein "úbeskríveligge" testand av folle forståelse, tefredshéd - og fravær av alt mentalt og emosjonelt stress.Ponktåm.
Han la igjen oppskriftå te alle oss som fortsatte ronndansen vår i Samsara - denne tesyneládane évigvárande prosessen av gjenfødsler tebáge te denna verden i alle slag muligge former og konfigúréringer. Både då Buddha fortsatt levde i india, og i alle di generasjónene som har fulgt fram te i dag, har verden aldri vóre tómme for «Arahanter», dvs. mennesker som har nådd heilt fram te same forståelse og opplysning ved hjelp av Buddhas instruksjoner...Me ska gjør så godt me kan for å forklára essensen av disse, og derfor har me tatt oss littegranna merr tid for å prøva formuléra oss ennå bedre og merr pedagogisk i dét materiale som snart ska ble tegjengeligt her på denna siå. Men, i mellomtiå oppfordre me deg te å eksperimentéra me følgande tema:
Intensjóner é essensen av livå me léve. Sjøl om det ikje alltid é åbenbárt koss di árte seg og påvirke oss og den omvérden me léve i, vil prosessene ble merr og merr kláre jo lenger du når úd på «den åttedelte» veien. Velmeinte intensjóner e bra - men di e ikkje alltid komplette. Dyktige intensjoner é både velmeinte og hensiktsmessige i údviklingå av alle dine menneskeligge ferdighéder, og e alfa-oméga for alt som ligge forran deg. Ikkje brug for mye tid på å prøva finna direkte kobling mydla ein bestemte intensjon, handling og dens direkte effekt...Det vil sei, fín-detaljene når det komme te koss karmaprosessen arte seg, og di direkte konsekvensene av all den karmaen me skábe og har skabt gjønå útalligge (og någen ganger úkláre) intensjoner.
Buddha onnerviste meditasjon me ett øveordna formål: å ístandgjør oss te å se koss me fabrikkére alt det som me oppléve. Koss me puste e den kroppsligge fabrikkeringå, koss me har ein indre dialog me oss sjøl og evaluere oss e den verbále fabrikkeringå. Følelsesmodusene me stadigt oppleve av enten behag, úbehag eller nøytralitet e ligelédes sjølfabrikkérte – og te slutt: persepsjónene og ánskúelsene me har om verden, det sama. For å konna sé alt detta på det aller dybaste plánet og dermed få foll kontroll øve alt det me gjør, tenke og føle - trengs et údesvánligt årvågent sinn, et sinn fritt fra di ofte sterke drágningene som alle slags former for sansebegjér og stimuli utrøtteligt yde på oss – og derfor víse Buddha veien fram te et middlertídigt nødvendigt behág som alternativ og vil konna údkonkurrera det merr begrensa og flyktiga me oppleve gjønå det alminneligge sanseapparátet. Detta usédvanligge beháge oppstår ittekvert som du begjynne få kontroll øve sinnet ditt og når dybare og dybare inn i konsentrasjón...Du vil konna bekrefta detta follt og heilt når du oppléve det. - Kanskje du allerede har hatt någen sporádiske smagebéder så langt i livet, og derfor gjerna é ivrigge på å gjenskába og léra kontrolléra detta? – Når du legge inn ein heilhjerta innsats fram mod detta målet, vil det før eller siden béra prislause gevinster som du mest sannsynligt aldri hadde trodd va muligt.
Så, brúg tiå di nyttigt. Du kan´kje finna di dybaste svárå i bøger - men dermed gjønå flittigge innsats og eksperimentéring i meditasjon. Erfarne lerere og inspirerande tekster kan hjelpa på veien, og motivéra gjønå sine goe eksempler.
Så for nå: stift et nermare bekjenskáb og ble ennå merr kjennt me pusten din. Den kan faktisk léda heilt fram te det yppersat målet om Nibbana hvis du virkeligt går for det. Buddha tóg seg tiå te å bekrefta detta merr enn ein gang. I alle tilfeller: pusten kan vér din aller beste og næraste venn, og komme te ver me deg heilt fram te kroppens aller siste åndedrett...