top of page

TE MOTIVASJÒN PÅ VEIEN:

 

Me praktisére sanserestriksjon og mådehold for å itte kvért klára komma úd av det sterka grébet sanseverden har hatt på oss så lenge. Sinnet har fórt seg på "teblivelser" gjønå sensualitét og fabrikkéringer så lenge det har eksistért, og é det einaste det verkeligt kjenne og føle seg trygge med.

...Når ein prøve hjelpa någen i avvenningå av ein úgunstigge avhéngigghéd, må ein fyst hjelpa finna et bedre alternatív sånn at di klare kanaliséra energíen og fokuset øve på någe som e langt mindre skádeligt, men som fénge di nok te at di kláre gje slepp på den merr problemátiske priméravhengighéden. 

Me brúge pusten for å skaba ein merr téfredstillande teblívelse her og nå - någe som me midlertídigt kan næra oss på, samtidigt som det brínge oss dybare inn i konsentrasjón og gjør oss i stand te å se ting klárare.

Ein hørre ofte úlíge meditasjonsinstruktører sei at alt me trenge gjør e "gje slepp på alt, og bare lá pusten gå heilt naturlig úden någe form for bevisste påvirkning" ...men, det va ikkje sånn Buddha onnervíste Anapánasati –  dvs. mindfulness om pusten.

Ordå han derimod brukte va at me: "trene oss sjøl" te å pusta på ein måde som gjer rom for både forfriskning og velbehág, og jústére pusten sånn at an føles behágeligge, sånn at me får lysst te å fortsetta "næra oss" på pusten - parallelt med stabiliséringå og raffinéringå av sinnet som gradvis údvikle seg.

Optimált vil me nærma oss ródå av disse fabrikkéringene som me útrøtteligt generére, det vil sei intensjónene som fordre den eine eller andre teblivelsen som me aktívt produsére.

- Ka é det som trígge disse intensjonene i fysste omgang? É det feilinformasjón (úvidenhéd/aviija) - et slags begréb om at me kontinuérligt må opprettholda fabrikkéringer og definéra oss sjøl for å konna opprettholda sinnets eksistens? For sinnet i seg sjøl: dét híge itte víare teblívelser og eksistens - alt áent e natúrligt nok "úhørt". Sinnet "skjyde for" évigge gjenvandring i Samsára, og det vil på ingen måde testréba sitt éget opphør...

 

Så, me tréne sinnet vårt opp te å léra seg gjør góe fabrikkéringer fysst: det vil sei fabrikkéringer som gjør oss i stand te å se nærmare på koss heile denna fabrikkeringsprosessen árte seg i fyste omgang. Det e te syvande og sist det som e formålet me meditasjónspraksisen...

- Når me omsíder får merr innsikt i denna prosessen, vil me klára se kaffårnågen fabrikkéringer som nødvendigvis føre te lidelse, og kaffårnågen som føre te merr várigge og pålíteligge téstander lykke... Me vil dermed komma i stand te å slutta me disse dårligge fabrikkéringene, når me endeligt hár realisért korr mye líden og kval(m) di nødvendigvís føre te...både for oss sjøl og for alle di mé leve ronnt. Innsikt betyr å se sámenhenger: årsag og effekt - og dermed sé koss någen ting faktisk e merr verdífolle å jága itte enn andre.

 

"Jág" Nibbána - Ikkje ta te takke me lidelse og stress!

 

Så lenge der e stress og líden(skab) i sinnet, har me fortsatt arbeid å gjørr. Di áller dyktigste som alleréde har nådd fram te det yppersta målet og sjøl gått inn i rekkå av Arahanter, seie alle det é verdt all innsatsen di måtte legga nér i arbeidet for å te slutt lykkast.

...Så, på same måde som då me va yngre og gjerna begynte gjør húsarbeid fordi foreldrene våre visste av erfáring at den slags disiplín é verdifolle på lang sikt, hadde di fleste någenlunde tétro te at di ville oss det besta - og dermed lá nér ein innsats, sjøl om ikkje den direkte koblingen myddlå årság og effekt ennå hadde åbenbárt seg for oss

- Buddha onnerviste úd av reine omtanke. Han hadde ingen forpliktelser eller úinnfridde gjeld te någen. Han hadde fonne veien heilt frám te den últimáte målet om Nibbána, og va vílligge te å dela «how to» me alle di som søge sáma målet - ein komplétte, úrokkeligge og várigge fréd.

​Lykke Té

bottom of page